Peter Carington
| Peter Carington | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1919[1][2][3][4] Chelsea | ||
| Død | 9. juli 2018[1][2][5][6] (99 år) Bledlow | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, grunneier | ||
| Utdannet ved | Eton College Royal Military College, Sandhurst Sandroyd School | ||
| Ektefelle | Iona Ellen McClean (1942–)[7] | ||
| Far | Rupert Carington, 5th Baron Carrington | ||
| Mor | Sybil Marion Colville[8] | ||
| Barn | Alexandra Carington[8] Virginia Carington[8] Rupert Carington, 7th Baron Carrington[8] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Hosebåndsordenen American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Military Cross
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Presidentens frihetsmedalje Hosebåndsordenen Companion of Honour Storkorset av Karl IIIs orden Four Freedoms Award – Freedom from Fear Order of the Companions of Honour | ||
| Storbritannias utenriksminister | |||
| 1979–1982 | |||
| Forgjenger | David Owen | ||
| Etterfølger | Francis Pym | ||
| NATOs generalsekretær | |||
| 1984–1988 | |||
| Forgjenger | Joseph Luns | ||
| Etterfølger | Manfred Wörner | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Peter Carington, 6. baron Carrington, kjent som lord Carrington, (født 6. juni 1919 i Aylesbury, død 9. juli 2018 i London[9]) var en britisk politiker. Han var britisk utenriksminister fra 1979 til 1982 og generalsekretær i NATO fra 1984 til 1988. Han var forsvarsminister før han ble utenriksminister og leder av det britiske konservative partiet fra 1972 til 1974.
Han var født i en adelig familie, men ble i tillegg gjort til life peer i 1999, slik at han kunne fortsette å sitte i det britiske Overhuset. Hans tittel i den forbindelse var baron Carington av Upton (skrevet med én r etter eget ønske). Han hadde karrière som offiser før han ble politiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og ungdomsår
[rediger | rediger kilde]Peter Carington var eneste sønn av Rupert Carington, 5. baron Carrington, og hans hustru Sybil Marion, datter av Charles Colville, 2. viscount Colville av Culross. Hans gammelonkel Robert Wynn-Carington, 1. marki av Lincolnshire, var en fremstående liberal politiker.[10]
Carington ble utdannet ved Eton og Royal Military College i Sandhurst,[11] og kjempet med Grenadier Guards under andre verdenskrig. Han ble tildelt Military Cross i 1945 for sin rolle ved erobringen av en viktig bro i Nijmegen i Nederland.
Politisk karriere 1946–1982
[rediger | rediger kilde]Carington etterfulgte sin far som 6. baron Carrington i 1939 og var fra sin 21. fødselsdag i 1940 berettiget til et sete i Overhuset ved arverett.[trenger referanse] Han begynte å innta en aktiv rolle i Overhuset fra 1946 og da de konservative kom til makten under Winston Churchill.
I 1951 ble Carington parlamentarisk sekretær i jordbruks- og fiskeridepartementet. I 1954 ble han parlamentarisk sekretær i forsvarsdepartementet, en stilling han hadde også etter at Anthony Eden etterfulgte Churchill som statsminister i 1955. Påfølgende år forlot Carington regjeringen da han ble britisk høykommissær i Australia. Han vendte tilbake til regjeringen i 1959 da Harold Macmillan gjorde ham til første admiralitetslord og ble samme år medlem av Det kongelige råd.[11]
Da Alec Douglas-Home ble statsminister i 1963 ble Carington for første gang medlem av kabinettet som overhusleder og minister uten portefølje.
De konservative tapte makten i valget i 1964 og mellom 1964 og 1970 var Carington opposisjonsleder i Overhuset. Da de konservative igjen kom til makt i 1970 under Edward Heath, ble Carington forsvarsminister. Han tjenestegjorde fra januar til mars 1974 som energiminister under Heath. Han var igjen opposisjonsleder i Overhuset fra 1974 til 1979. Så ble han utenriksminister i Margaret Thatchers regjering.
Carington ledet i 1979 Lancaster House-konferansen som førte til Zimbabwes selvstendighet påfølgende år.[trenger referanse]
Etter Argentinas invasjon av Falklandsøyene i april 1982 gikk Carington av,[11] idet han anså at han bar ansvaret for at utenriksdepartementet ikke hadde klart å forutsi invasjonen og komme med nødvendige tiltak.[trenger referanse]
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]
I 1983 ble Carington styreformann for General Electric. Året etter etterfulgte han Joseph Luns som generalsekretær for Nato. Han forble generalsekretær til 1988.[11] Han var også ordførende for Bilderberggruppen mellom 1990 og 1998.[trenger referanse]
Etter at arvelordenes rett til automatisk ha sete i Overhuset ble fjernet i 1999, ble Carington peer på livstid som baron Carington av Upton og kunne dermed fortsette å være medlem av Overhuset. Han etterfulgte i 2007 George Jellicoe som eldste medlem av Overhuset, det vil si det medlem som hadde hatt lengst tjenestegjøringstid.
Familie
[rediger | rediger kilde]Carington giftet seg i 1942 med Iona, datter av Francis Kennedy McClean. De fikk en sønn og to døtre. Iona Carington døde i juni 2009.[10]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Carington ble tildelt Order of the Companions of Honour i 1983[12], Hosebåndsordenen i 1985[13] og storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 1988.[14]
For sin innsats under andre verdenskrig, og da spesielt for å erobre og holde en viktig bro ved Nijmegen, ble Carington tildelt Military Cross.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Peter Carrington 6th Baron Carrington of Upton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Carrington-6th-Baron-Carrington-of-Upton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lord Carrington, Munzinger IBA 00000009213, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Peter Alexander Rupert Carington, Proleksis enciklopedija-ID 14607[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10889, oppført som Peter Alexander Rupert Carington[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peter Alexander Rupert Carrington, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id carrington-peter-alexander-rupert[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com, besøkt 10. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p3032.htm#i30320, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Former foreign secretary Lord Carrington dies aged 99». the Guardian (på engelsk). 10. juli 2018. Besøkt 10. juli 2018.
- ^ a b thepeerage.com Peter Alexander Rupert Carington, 6th Baron Carrington of Upton
- ^ a b c d nato.com Lord Carrington
- ^ The London Gazette: (Supplement) no. 49375. p. 19. 10. juni 1983.
- ^ The London Gazette: no. 50104. p. 5844. 26. april 1985.
- ^ The London Gazette: (Supplement) no. 51365. p. 3. 10. juni 1988.
- ^ «Recommendations for Honours and Awards (Army)—Image details—Carrington, Lord, Peter Alexander Rupert». DocumentsOnline. The National Archives.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Peter Carington, 6th Baron Carrington – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Peter Carington hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Peter Carington hos The Peerage
- Fødsler i 1919
- Dødsfall i 2018
- Personer fra Aylesbury
- Personer fra London
- Britiske utenriksministre
- Britiske forsvarsministre
- Britiske baroner og baronesser
- Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)
- Britiske parlamentsmedlemmer
- Order of the Companions of Honour
- NATOs generalsekretærer
- Mottakere av prisen for frihet fra frykt (Four Freedoms Award)
- Offiserer i British Army